Plateaktuelle kompiser

Mens jeg legger siste hånd på omslaget til min kommende CD "Trollspeil" og jobber med musikkvideo til neste single, har et par gamle kompiser rukket å komme meg i forkjøpet med sine egne plateslipp. 

Willy Martinsen produserte og mikset MOYS siste skive "Måneskinn og tåke" (2009) på fortreffelig vis og er nå ute med EP'n "Tynn is" under navnet "Der kråkene snur". Dette er hans første utgivelse siden hit-singelen "Perfect" fra 2003. Den gjorde det skarpt på listene og var blant annet med i filmen "Kvinnen i mitt liv". Nå skriver Willy på norsk og har skapt et spennende og fascinerende univers med tekstene sine. Tittellåta "Tynn is" er en fantastisk liten pop-perle med et utrolig catchy refreng og et av de tøffeste bassriffene jeg har hørt på lenge. Willy skriver sjøl: "Sangene på "Tynn is" tar for seg eksistensielle spørsmål ispedd en solid dose sort humor. Historiene som fortelles befinner seg et sted i grenseland mellom eventyr og sannhet, myter og historie. Tekstene foregår i et slags parallellunivers med et umiskjennelig preg av bygde-Norge på sitt mørkeste, og skildrer på hvert sitt vis kampen for tilværelsen. Dypest sett er EPen en hyllest til det aller skjøreste og mest sårbare i oss."

Willy spiller sjøl (nesten) alle instrumenter, synger og har skrevet all tekst og musikk. EP'n "Tynn is" kan streames og kjøpes hos alle relevante streamingtjenester. Dette er sær og tidvis genial pop fra annerledeslandet. Anbefales på det varmeste!

Besøk Willys hjemmeside

Kenneth Øvrid Holter har sluppet sin andre plate "Another failure (1989)". Den første het "Drawing lines (1989)" og kom i 2011. Kenneth har bakgrunn som vokalist i progbandet Aloysius og har blant annet gjort vokalarbeid for  ambientgutta i Monophobe og prog-legenden Bob Drake, samt vært medlem av det notoriske Trondheim Thereminorkester. Kenneth utgir sin musikk under artistnavnet Eth Eonel og dette må være det desidert særeste man kan finne i "platehyllene" denne våren. Nådeløst blander han elementer fra 80-tallspop, prog og samtidsmusikk. Kanskje får jeg lyst til å kalle dette "antidansemusikk"? Det er i hvert fall klin umulig å bevege seg normalt til denne musikken i edru tilstand og det liker jeg. På åpningslåta "First" går rytmene så til de grader mot hverandre at "Money" med Pink Floyd kan betraktes som lettdanset i forhold. På tross av tidvis helt ekstreme arrangementer er flere av låtene usedvanlig catchy og Kenneth synger utrolig bra. Låta "Why do you break my heart" kunne dessuten lett ha herjet på listene. Med denne skiva har unge herr Holter laget det særeste albumet så langt i 2016 og det er ment som et kompliment. "Another failure" kan streames/kjøpes på Tidal og Spotify.

Besøk Kenneths hjemmeside

Endelig tid for "Trollspeil"

Foto: Thomas Mørch @Mørchfoto

Etter å ha sluppet singelen og videoen til "Det som skjer" i fjor sommer, var planen å utgi "Trollspeil" i august 2015, men så ble livet plutselig fylt av andre oppgaver og jeg ble nødt til å nedprioritere plateutgivelse og promoarbeid. Jeg følte det ikke ville være riktig å gi ut "Trollspeil" uten å ha mulighet til å markedsføre skiva på en akseptabel måte. Jeg syntes den fortjente bedre og derfor valgte jeg å vente noen måneder.

Nå har endelig tiden kommet og plateslipp blir 23. mai 2016, men før den tid slipper jeg en ny single, samt en ny musikkvideo. Og er jeg riktig heldig, kan det hende man får til noen konserter utpå sommeren også.

Videoslipp og presse

20. juli slapp jeg min aller første musikkvideo, en liten film laget til singelen "Det som skjer". Videoen er gjort med svært enkle midler, men vi synes allikevel den har blitt ganske fin og stemningsfull, og at den underbygger det jeg forsøker å formidle i teksten. Jeg tror dessuten dette må være den første musikkvideoen på veldig lenge som viser en gitarsolo i sin helhet, selvfølgelig spilt av Vesa Pekkala. Videoen er regissert av Wayne Stanley og klippet av Hedvig (Lien) og meg. Wayne Stanley, Hanne Skarsvik Hekneby, Vesa Pekkala og jeg selv har filmet. Opptakene er hovedsaklig gjort på plassen Kastet, noen kilometer opp i skogen ovenfor gården vår, men også i Drammen og Asker. Man kan se videoen ved å klikke på bildet over.

I etterkant av singleslippet 3. juli har det også blitt noen fine pressesaker. Det er både uvant og gøy å figurere i media med ny musikk igjen.

Faksimile fra Enebakk Avis, 9. juli 2015.

Ute med singelen "Det som skjer"

Singelen "Det som skjer". Omslag: Hedvig Lien.

Fredag 3. juli slapp jeg singelen "Det som skjer" i alle digitale kanaler. Den kan lastes ned fra itunes, wimp, amazon, spotify og flere andre steder. Gjør gjerne det!

"Det som skjer" er min første single som soloartist og jeg føler at den oppsummerer det meste jeg har drevet med musikalsk på en god måte. Kanskje er denne låta en litt utypisk single, med både lang innledning og gitarsolo, men det føltes veldig riktig at nettopp denne låta ble det første jeg utga,

"Det som skjer" er en smakebit fra plata "Trollspeil" som kommer senere i måneden. Vesa Pekkala og jeg har skrevet og produsert låta sammen. Han har stått for arrangementet og jeg har skrevet teksten. Foruten meg på vokal og Vesa på gitar og synth, medvirker Jørn Gundersen (bass), Geir Ormøy (trommer) og Ida Skarsvik Hekneby (kor). Den er innspilt av Frode Martinsen i Soundcheck studio i Drammen, miksa av Jim Berget hos Flatcity Studio og mastret av Alex Wharton i Abbey Road studios i London.

Jeg håper dere vil like den!

Fotoshoot med Thomas Mørch på Union scene i Drammen

Thomas fotograferer Ida i øsende regn.

Mandag 4. mai var det tid for fotosession i Drammen med fotograf Thomas Mørch. Han er en av norges desidert beste naturfotografer og en utrolig talentfull fyr. Fotografiene skal brukes i CD-booklet og til promotion av diverse sort. Planen var i utgangspunktet å fotografere på Spiraltoppen, men på grunn av styrtregn endte vi i stedet opp på Union scene i sentrum. Hele gjengen som bidrar på "Trollspeil" var med og det var trivelig å se alle igjen.

En ettertenksom Vesa.

Ida ruler gata.

Samtaler om tekniske duppeditter mens man venter.

Vesa blir fotografert.

Jakten på den rette miksen

Jim Berget i sitt Flatcity studio.
Foto: Kay Stenshjemmet, Romerikes Blad.

Som alt annet i denne prosessen frem mot ferdig skive, har også miksen tatt mye lenger tid enn jeg hadde trodd og håpet. Åtte måneder har nå gått siden innspillingen ble avsluttet. Forsinkelsene med miksen skyldes i all hovedsak uheldige tilfeldigheter høsten 2014, samt at vi tidvis har lett både høyt og lavt etter rette person til å gjøre jobben. Men nå har alt heldigvis løst seg på en glimrende måte.

Opprinnelig var planen at skiva skulle mikses av Arild Jensen, som jeg kjenner fra før og som gjorde lydarbeidet på Hedvigs film "Ridder" fra 2008. Men tidsplanen sprakk for oss begge og Frode Martinsen, som var en glimrende tekniker og lydguru gjennom hele innspillingsperioden i Soundcheck studio i Drammen kom på banen. Da Jørn hadde spilt inn bass på de to siste låtene i august, tok det av ulike grunner en god stund før Frode kom i gang med miksen. Etter å ha mikset et par låter ble han deretter rammet av en skade i hånden og ukene gikk, naturlig nok. Til slutt ble vi enige om at vi måtte finne en annen løsning og vi testet ut flere, uten at det klaffet verken lydmessig eller tidsmessig. Willy Martinsen, som hadde produsert og mikset "Måneskinn og tåke" for MOYS var også aktuell, men hadde ikke mulighet til å mikse hele skiva. Han tipset meg derimot om Jim Berget som driver fantastiske Flatcity studio i Enebakk. I desember sendte jeg derfor Jim en låt til prøvemiks og rett over nyttår ble det klart at han var mannen som skulle mikse "Trollspeil". Prøvemiksen låt fantastisk! De siste månedene har det derfor jevnt og trutt tikket inn nye mikser og i skrivende stund er vi kun en låt unna å være i havn. Jim har skapt en fantastisk og helhetlig lyd på skiva, og selv om vi denne gangen har vært både sære og ekstremt kravstore, har han likevel klart å gjøre oss fornøyde. Det er slett ikke verst!

I løpet av måneden vil alle mikser være klare og deretter skal de mastres. Dermed bør vi være klare til singleslipp i slutten av mai og plateslipp en måneds tid senere.

Aller siste innspillingsdag i Soundcheck studio

Ida og jeg den aller siste dagen i studio.
Vi hadde det ganske gøy allikevel.

Fredag 11. juli slo vi av mikrofonene for siste gang i Soundcheck studio i Drammen. Nå gjenstår kun bass på to låter, men det skal tekniker Frode og bassist Jørn ta seg av i starten av august. Da er alt i boks og miksingen av skiva tar til. Totalt har vi nå brukt 2 år og 7 måneder på denne innspillingen. Det må kunne sies å være ganske lenge.

Innspillingen av "Trollspeil" har vært en ekstremt kreativ, søkende og spennende prosess, helt ulikt noe jeg tidligere har vært med på av studioarbeid. Fra de første hjemmesnekra demolåtene skrevet i 2011 og innspilt med gitar, "rytmeboks" og synth, til de første innspillingene og arrangementene i Vesas hjemmestudio "Pølseboden" i 2012, hvor han arrangerte alle låtene og spilte inn gitarer og synther. Deretter fullføringen av skriveprosessen med de to siste låtene "Nåden" og "Den hvite kjolen" våren 2013, innspilling av trommer med Geir Ormøy i Soundcheck sommeren 2013, til tekstskriving og innspillingen av egne vokalspor fra november 2013 og frem til nå i sommer. Bassist Jørn Gundersen og vokalist Ida Skarsvik Hekneby har gjort sine ting i studio de siste to månedene. Innspillingen har vært sporadisk og periodevis, men denne våren og sommeren må man kunne si at vi har jobbet svært effektivt.

Da jeg begynte å skrive disse låtene i 2011, hadde jeg ingen anelse om at det kom til å ta tre år før de var ferdig arrangert og innspilt. Å bruke så lang tid på en plateinnspilling er helt nytt for meg. Selv om mitt gamle band MOYS var sparsommelige med antall utgivelser, brukte vi sjelden veldig lang tid på selve innspillingsprosessen. Det var låtskriving og øving som tok tid. Da vi spilte inn "Måneskinn og tåke" i 2008 og 2009, syntes jeg det året vi brukte var veldig lang tid. Nå har vi altså brukt nesten det tredobbelte.

"Trollspeil" vokste ut av en tung periode i mitt eget liv og musikken (og ikke minst tekstene) kom til i et ønske om å belyse temaer som kanskje ikke skrives så mye om. Etterhvert som tiden har gått og jeg selv har funnet tilbake til meg sjøl, ble også musikken lettere og det har tilogmed sneket seg inn tekster preget av positivitet og håp. Denne skiva startet som en beskrivelse av hvordan det er å møte veggen, men har nå blitt en skive som også formidler håp og fremtidstro. Det er ganske fint, synes jeg!

Det har vært mange opp- og nedturer underveis, men jeg føler vi har holdt stødig kurs uten å kompromisse på det kunstneriske. Både jeg og Vesa hadde en visjon om hvordan denne skiva skulle bli og jeg føler at vi nå er veldig nær den visjonen. Det føles bra! Samarbeidet med Vesa har forøvrig vært mer givende og kreativt enn noe jeg har vært borti tidligere. For en fantastisk talentfull fyr! Jeg har lært så ufattelig mye underveis i denne prosessen, ikke minst om hvor viktig det er med god kjemi og felles musikkforståelse. Når man jobber slik Vesa og jeg har gjort på denne skiva, kan man imidlertid bli veldig opptatt av sin egen nesetipp. Derfor var det befriende da vi gikk i gang med innspillingen av Geirs trommer i fjor sommer. Plutselig var det en annen musiker der som kom med kreative og konstruktive innspill. For meg som vokalist var det ennå mer inspirerende da Ida begynte å jobbe med sine vokalting i studio i mai. Endelig en person som var like opptatt av det vokale uttrykket, tekstene og vokalarrangementene som meg. I bandsammenheng kan man som vokalist lett bli "ensom" blant alle instrumentalistene, men nå fikk jeg endelig en å "kaste ball" med. Det var både befriende og inspirerende, og vi er skjønt enige om at vi kommer til å jobbe sammen igjen. Til slutt kom min tidligere bandkollega fra MOYS, bassist Jørn Gundersen inn og mer eller mindre redda hele skiva etter at Tor Sverre Engen hoppet av prosjektet på seinvinteren i år. Jørns bass er stødig som fjell og han tilførte akkurat den tyngden vi følte mangla på låtene.

Det er både godt og vemodig at det nå er over for denne gang, men jeg tror ikke jeg tar veldig feil hvis jeg spår at jeg kommer til å samarbeide med disse glimrende folka igjen på nye prosjekter og ikke minst håper jeg at vi kommer til å innta scenen sammen i løpet av 2015. Vi må jo tross alt ut å spille disse fantastiske nye låtene for folk rundt omkring. Jeg gleder meg allerede til å gjenskape stemningene av "Trollspeil" i en live-setting.

NB! I denne lille filosofiske oppsummeringen av innspillingsprosessen har jeg ikke sagt noe om "vår mann", Frode Martinsen: Supertekniker og innehaver av Soundcheck studio i Drammen. Hans glimrende arbeid i dette prosjektet skal jeg si mer om i et annet blogginnlegg.

Jørn, Vesa og Geir utøver full konsentrasjon
ved gjennomlytting av låta "Døden bort".

Denne skjermen har vi blitt godt kjent med etterhvert!

Jørn og bassen hans.

En temmelig alvorlig studioselfie!

Vesa er enten redd eller glad. Jeg er fortsatt litt usikker.

All vokal ble gjort inne i selve studiorommet.
Det funka helt glimrende.

Full konsentrasjon under innspillingen av låta "Videre".

Vesa og Frode er en smule motløse og frustrerte ved
miksepulten. Det har vært både oppturer og nedturer
underveis.

11. juli avsluttet Ida sin studiotid med en fantastisk
innsats på låta "Den hvite kjolen"og dermed var
innspillingen av "Trollspeil" over.