 |
Ida og jeg den aller siste dagen i studio.
Vi hadde det ganske gøy allikevel. |
Fredag 11. juli slo vi av mikrofonene for siste gang i Soundcheck studio i Drammen. Nå gjenstår kun bass på to låter, men det skal tekniker Frode og bassist Jørn ta seg av i starten av august. Da er alt i boks og miksingen av skiva tar til. Totalt har vi nå brukt 2 år og 7 måneder på denne innspillingen. Det må kunne sies å være ganske lenge.
Innspillingen av "Trollspeil" har vært en ekstremt kreativ, søkende og spennende prosess, helt ulikt noe jeg tidligere har vært med på av studioarbeid. Fra de første hjemmesnekra demolåtene skrevet i 2011 og innspilt med gitar, "rytmeboks" og synth, til de første innspillingene og arrangementene i Vesas hjemmestudio "Pølseboden" i 2012, hvor han arrangerte alle låtene og spilte inn gitarer og synther. Deretter fullføringen av skriveprosessen med de to siste låtene "Nåden" og "Den hvite kjolen" våren 2013, innspilling av trommer med Geir Ormøy i Soundcheck sommeren 2013, til tekstskriving og innspillingen av egne vokalspor fra november 2013 og frem til nå i sommer. Bassist Jørn Gundersen og vokalist Ida Skarsvik Hekneby har gjort sine ting i studio de siste to månedene. Innspillingen har vært sporadisk og periodevis, men denne våren og sommeren må man kunne si at vi har jobbet svært effektivt.
Da jeg begynte å skrive disse låtene i 2011, hadde jeg ingen anelse om at det kom til å ta tre år før de var ferdig arrangert og innspilt. Å bruke så lang tid på en plateinnspilling er helt nytt for meg. Selv om mitt gamle band
MOYS var sparsommelige med antall utgivelser, brukte vi sjelden veldig lang tid på selve innspillingsprosessen. Det var låtskriving og øving som tok tid. Da vi spilte inn
"Måneskinn og tåke" i 2008 og 2009, syntes jeg det året vi brukte var veldig lang tid. Nå har vi altså brukt nesten det tredobbelte.
"Trollspeil" vokste ut av en tung periode i mitt eget liv og musikken (og ikke minst tekstene) kom til i et ønske om å belyse temaer som kanskje ikke skrives så mye om. Etterhvert som tiden har gått og jeg selv har funnet tilbake til meg sjøl, ble også musikken lettere og det har tilogmed sneket seg inn tekster preget av positivitet og håp. Denne skiva startet som en beskrivelse av hvordan det er å møte veggen, men har nå blitt en skive som også formidler håp og fremtidstro. Det er ganske fint, synes jeg!
Det har vært mange opp- og nedturer underveis, men jeg føler vi har holdt stødig kurs uten å kompromisse på det kunstneriske. Både jeg og Vesa hadde en visjon om hvordan denne skiva skulle bli og jeg føler at vi nå er veldig nær den visjonen. Det føles bra! Samarbeidet med Vesa har forøvrig vært mer givende og kreativt enn noe jeg har vært borti tidligere. For en fantastisk talentfull fyr! Jeg har lært så ufattelig mye underveis i denne prosessen, ikke minst om hvor viktig det er med god kjemi og felles musikkforståelse. Når man jobber slik Vesa og jeg har gjort på denne skiva, kan man imidlertid bli veldig opptatt av sin egen nesetipp. Derfor var det befriende da vi gikk i gang med innspillingen av Geirs trommer i fjor sommer. Plutselig var det en annen musiker der som kom med kreative og konstruktive innspill. For meg som vokalist var det ennå mer inspirerende da Ida begynte å jobbe med sine vokalting i studio i mai. Endelig en person som var like opptatt av det vokale uttrykket, tekstene og vokalarrangementene som meg. I bandsammenheng kan man som vokalist lett bli "ensom" blant alle instrumentalistene, men nå fikk jeg endelig en å "kaste ball" med. Det var både befriende og inspirerende, og vi er skjønt enige om at vi kommer til å jobbe sammen igjen. Til slutt kom min tidligere bandkollega fra
MOYS, bassist Jørn Gundersen inn og mer eller mindre redda hele skiva etter at Tor Sverre Engen hoppet av prosjektet på seinvinteren i år. Jørns bass er stødig som fjell og han tilførte akkurat den tyngden vi følte mangla på låtene.
Det er både godt og vemodig at det nå er over for denne gang, men jeg tror ikke jeg tar veldig feil hvis jeg spår at jeg kommer til å samarbeide med disse glimrende folka igjen på nye prosjekter og ikke minst håper jeg at vi kommer til å innta scenen sammen i løpet av 2015. Vi må jo tross alt ut å spille disse fantastiske nye låtene for folk rundt omkring. Jeg gleder meg allerede til å gjenskape stemningene av "Trollspeil" i en live-setting.
NB! I denne lille filosofiske oppsummeringen av innspillingsprosessen har jeg ikke sagt noe om "vår mann", Frode Martinsen: Supertekniker og innehaver av Soundcheck studio i Drammen. Hans glimrende arbeid i dette prosjektet skal jeg si mer om i et annet blogginnlegg.
 |
Jørn, Vesa og Geir utøver full konsentrasjon
ved gjennomlytting av låta "Døden bort". |
 |
| Denne skjermen har vi blitt godt kjent med etterhvert! |
 |
| Jørn og bassen hans. |
 |
| En temmelig alvorlig studioselfie! |
 |
| Vesa er enten redd eller glad. Jeg er fortsatt litt usikker. |
 |
All vokal ble gjort inne i selve studiorommet.
Det funka helt glimrende. |
 |
| Full konsentrasjon under innspillingen av låta "Videre". |
 |
Vesa og Frode er en smule motløse og frustrerte ved
miksepulten. Det har vært både oppturer og nedturer
underveis. |
 |
11. juli avsluttet Ida sin studiotid med en fantastisk
innsats på låta "Den hvite kjolen"og dermed var
innspillingen av "Trollspeil" over. |
